Ren luftfart

Sustainable Aviation Fuel (SAF), E-Jet og Quantafuel

SAF er et bærekraftig flydrivstoff som er produsert av bærekraftige råvarer, og svært lik i sin kjemi sammenlignet med fossilt jetdrivstoff Jet A-1.

Air24
27.7.22 5:42

E-Jet er utviklet av teknologiselskapet Twelve i California i samarbeid med Emerging Fuels Technology (EFT) i Oklahoma. I ekte sirkularitet hentes CO2 som brukes til prosessen direkte fra luften.


I oktober 2021 produserte teknologiselskapet Twelve sin første batch med E-Jet-drivstoff og henter CO2 som brukes til prosessen direkte fra luften. Foto: Twelve


I oktober 2021 produserte Twelve sin første batch med E-Jet-drivstoff i samarbeid med US Air Force. Drivstoffet lages gjennom CO2-elektrolyse.

Selskapet introduserer et skalerbart fossilfritt drop-in-alternativ med nesten 90% mindre utslipp sammenlignet med Jet A-1. EFT har også signert en lisensavtale med Nordic Electrofuel i Porsgrunn, et selskap som produserer fossilt erstatningsdrivstoff.

Syntetisk diesel fra det norske oppstartsselskapet Nordic Blue Crude på Herøya som baserer produksjon på elektrisitet, CO2 og vann. Foto: NBC

Det norske oppstartsselskapet Nordic Blue Crude på Herøya forbereder produksjon av syntetisk diesel basert på elektrisitet, CO2 og vann. Drivstoffet kan fylles rett på tanken uten motortilpasninger. En av kundene erAudi som har lang erfaring i utvikling av nye fossil-frie drivstofftyper.

Konkurrenten Norsk e-fuel, også på Herøya, planlegger produksjon av 10 millioner liter i året fra 2023, og sikter mot å øke mengden til 100 millioner liter i året.

Electro-fuel, også kalt E-fuel, er et syntetisk drivstoff og fornybar energi som lages av CO2 og hydrogen. E-fuel er et alternativ til annet drivstoff for å avkarbonisere sektorer.

Pilotanlegget til Quantafuel ved den nyetablerte næringsparken GreenLab i Skive mellom Århus og Ålborg i Danmark skal vise at prosessen kan være kosteffektiv. Foto: Quantafuel

Quantafuel satser på nye anlegg i Danmark og Tyskland

Quantafuel, også et norsk oppstartsselskap, investerer i nye anlegg i Danmark og konverterer plastavfall til syntetisk lavkarbondiesel. Det kan stoppe mye av den omfattende forsøplingen som skjer over hele verden i dag.

Løsningen er som et columbiegg; den er lokal og miljøvennlig. QuantaFuel har de siste ti årene utviklet en teknologi som resirkulerer plastavfallet til miljøvennlige kjemikalier.

Syntetisk lavkarbon diesel produsert fra plastavfall hos Quantafuel. Foto: Quantafuel


Det er vinn-vinn: mindre plastavfall i på verdensbasis og en samtidig reduksjon i bruken av konvensjonell petroleumsbasert drivstoff.

Med en patentert katalysator blir gassen syntetisert til hydrokarbonkjeder med 10–20 karbonatomer ender opp som syntetisk lavkarbon diesel og Jet A-1-drivstoff til passasjerfly i stor skala. Sluttproduktet er 750–800 liter ren syntetisk lavkarbon diesel fra hvert tonn med plastavfall. Her et luftfoto av pilotanlegget på Skive i Danmark. Foto: Quantafuel


Prosessen skjer ved at plastavfallet varmes opp til 450 grader i en oksygenfri atmosfære og blir til gass. Med en patentert katalysator blir gassen syntetisert til hydrokarbonkjeder med 10–20 karbonatomer. Sluttproduktet er 750–800 liter ren syntetisk lavkarbon diesel fra hvert tonn med plastavfall.

«I Danmark produserer vi en stor fraksjon med diesel, en liten fraksjon med bensin og mellom der er det også Jet A-1-drivstoff til passasjerfly», opplyser Kjetil Bøhn, tidligere adm. direktør for QuantaFuel. Her fra Avinors konferanse om elektrifisering av luftfarten i mars 2018. Foto: AIR24


Fra søppel til en verdifull ressurs

«Vi har en prosess som varmer plastavfall opp og løser ut grunnstoffene hydrogen og karbon. Så setter vi det sammen igjen i riktig lengde på molekylsammensetninger. Vi får noe bensin og noe diesel i form av syntetisk drivstoff», forklarer tidligere adm. direktør i Quantafuel, Kjetil Bøhn

«Hvis vi kan gjøre søppel til en verdifull ressurs, så tror jeg det er den rette måten å stoppe forsøplingen på», sier Kjetil Bøhn.

Hos Quantafuel på Skive skal det hver dag omdannes 60 tonn plastavfall til 45 000 liter drivstoff. Foto: Quantafuel


Selskapet har bygget et pilotanlegg i næringsparken GreenLab i Skive mellom Århus og Ålborg i Danmark for å vise at prosessen kan være kosteffektiv, såkalt «proof of concept». Grunnet forsinket levering av nøkkelkomponenter er prosjektgjennomføringen ved Skive utsatt til midten av fjerde kvartal i 2021.

Hver dag skal 60 tonn plastavfall omdannes til 45 000 liter drivstoff ved anlegget i Skive, som ble satt i prøvedrift i september 2020.

«I Danmark produserer vi en stor fraksjon med diesel, en liten fraksjon med bensin og mellom der er det også Jet A-1-drivstoff til passasjerfly», opplyser Kjetil Bøhn, tidligere adm. direktør for QuantaFuel.

QuantaFuel har sammen med selskapet Vitol også planer om bygging av et større anlegg i Antwerpen i Tyskland med en kapasitet på 300 tonn årlig.

Produksjonen ved Esbjerg etableres på en 140 dekar tomt hvor det etter planen blir drøyt 60-70 arbeidsplasser. Illustrasjon: Quantafuel

Nytt anlegg nær en stor internasjonal havn


Esbjerg vant fram i beslutningsprosessen som det beste stedet for et nytt produksjonsanlegg. Beliggenheten på Veldbæk Industrivej ved Måde innfrir ønsket om en lokasjon nær en stor internasjonal havn. I tillegg er nærhet til jernbane og motorvei viktig for selskapet.

Esbjerg får første fullskala anlegg for kjemisk gjenvinning. Produksjonen etableres på en 140 dekar tomt hvor det etter planen blir drøyt 60-70 arbeidsplasser.

«Mye av plastavfall går i dag med lastebiler ut fra Norge til land hvor søppelet blir brent. Det kan være så mye som 60 000 lastebiler hvert år, som er et voldsomt stort volum», forteller Kjetil Bøhn.

AKTUELT FRA
Air24

Redaksjonen i Air24

Vil du abonnere på nyheter?

Få tilsendt siste nytt om utviklingen innen bærekraftig luftfart og smart mobilitet rett til din epostadresse.

Takk! Din påmelding er sendt!
Oops! Det har oppstått en feil ved innsending!
REN LUFTFART

Hva betyr ren luftfart for deg?

Elektrifisering av luftfarten er i startgropa. Nye flysystemer er mer miljøvennlige, enklere og bidrar til bedre tilgjengelighet og smartere mobilitet.